Å vokse opp i en familie med alkohol- og rusproblemer

Barn som opplever alkohol- og rusproblemer hjemme føler seg ensomme og må ofte bære mye ansvar

Alkohol forbindes ofte med fest, moro, kos og avslapning. For barn og unge som vokser opp i hjem hvor det drikkes for mye, oppleves dette annerledes.

Kort oppsummering

Barn og unge som vokser opp med alkohol- og rusproblemer i familien har større risiko for å utvikle emosjonelle, kognitive, sosiale og psykiske vansker.

Barn kan oppleve skyld, skam og ansvar utover det som er normalt for deres alder.

Beskyttende faktorer inkluderer støtte fra andre omsorgspersoner, opprettholdelse av rutiner og struktur, og tilgang til sosiale fellesskap.

Å vokse opp med alkohol- og rusproblemer hjemme

Alkohol er lovlig, og er det vanligste rusmiddelet i Norge. Alkohol- og rusproblemer berører mange familier, og det påfører partnere og mange barn og unge tunge belastninger. Når voksne er påvirket av rusmidler, forandrer de sinnsstemning og atferd. Barn og unge kan oppleve at grenser flyttes, at de voksne ikke er så ansvarlige og tilgjengelig som de skal være. Det oppleves skremmende.

I Blå Kors møter vi mange som forteller om en barndom med vanskelige hverdager og mye ansvar. Det er mye skyld og skam knyttet til rusproblemer. Barn og unge kan erfare at det de ser og opplever hjemme ikke blir snakket om, at det er hemmelig. De forteller også om dyp kjærlighet og lojalitet til foreldrene, om sinne og håp, om sorg og gode minner.

Hva kan jeg gjøre dersom jeg har en forelder som ruser seg?

Om du lever med en forelder som har alkohol- eller andre rusproblemer, er det viktig å vite at du ikke alene. Alkohol- og rusproblemer er utbredt i samfunnet, og mange barn og ungdommer vokser opp med dette.

Alkohol- og rusproblemer skader en persons helse og forandrer måten de oppfører seg på. Det kan lede til problemer både hjemme og på jobben. Personer med rusproblemer og vil ofte ha tanker som kretser rundt rusmiddelet de er avhengig av. Da vil mange andre viktige ting i livet bli skjøvet til side, også egne barn. Det er ikke lett å leve med noen som har et rusproblem og strever med avhengighet. Spesielt ikke dersom det er foreldrene dine.

Husk at det aldri er din skyld at de voksne drikker og ruser seg. Det de voksne gjør er deres ansvar! Det er godt å ha noen å snakke med. Vi oppfordrer deg til å fortelle hvordan du har det til en voksen du stoler på.

Kjenn etter og sett ord på følelsene dine

Ikke steng følelsene dine ute og lat som om alt er ok. Legg merke til hvordan foreldres alkohol- og rusproblemer får deg til å føle deg. Det er ok å føle som du gjør. Prøv å finne ord som utrykker hvordan du har det og hvorfor. Det er en grunn til at du føler som du gjør. Du har lov til å være lei deg, fortvilet, redd, sint eller å ha andre følelser når du står i en vanskelig, skremmende, krevende eller helt umulig situasjon. Det er ikke deg det er noe feil med, men situasjonen som er vanskelig.

Tør å stå opp for deg selv og å vise følelser

Noen lærer seg tidlig at de hele tiden må tilpasse seg alle rundt og ikke vise følelser, eller gi uttrykk for egne behov. Mange er engstelige for at det å vise følelser, eller å stå opp for seg selv, skal sette i gang eller forsterke vanskelige situasjoner, eller føre til at foreldres drikking eller rusmisbruk øker. Vanen med å «ligge lavt», ta hensyn til alle andre, eller ikke vise at du trenger noe, kan hjelpe deg til å overleve i tøffe tider hjemme. Denne strategien funker dessverre ikke så godt alle andre steder eller senere i livet. Det å kunne stå opp for seg selv når det trengs, kjenne etter hva du føler og si fra hva du trenger, kan hjelpe deg til å ha gode relasjoner i fremtiden. Det kan være krevende å få det til på egenhånd når man er vant til å gjøre det motsatte.

Husk at det ikke er din feil!

Noen tenker at foreldrenes rusmisbruk er deres feil og konsekvensene deres ansvar. De kan tenke på situasjoner der foreldre var sinte og la skylden eller ansvaret på dem. De kan tenke at de har sagt eller gjort noe som får forelderen ut av balanse og gjør at de får lyst til å drikke/ruse seg igjen. MEN: Barn er ikke årsaken til foreldres alkohol- og rusproblemer. Foreldres rusproblemer oppstår uavhengig av hva barn/ungdommer gjør eller ikke gjør! Det er ikke din feil!

Prøv å finne trygge og gode mennesker

Prøv å finne noen gode og trygge mennesker som du kan snakke åpent med. Mennesker som du får lov å være deg selv sammen med, og som du tør å gi uttrykk for egne behov overfor. Det er til hjelp og kan skape endring.

Snakk med noen

Snakk med en du stoler på! Det kan være en slektning, venn av familien, venners foreldre, helsesykepleier, fastlegen eller en god venn. La den du snakker med få vite hva du opplever og hvordan du har det. Det kan være en lettelse å få snakket med noen. Den du snakker med, kan støtte deg og være med å finne hjelp du har behov for.

Få hjelp hos Blå Kors kompasset

Det å søke terapi, og få hjelp til å rydde i følelser og tanker, kan være en fin ting som kan bidra til endringer som kan være veldig gode for deg.
Blå Kors kompasset er en gratis tjeneste der du kan snakke med noen om det du har opplevd.

Konsekvenser og skadevirkninger

Dersom en forelder har alkohol- og rusproblemer vil det påvirke familielivet, øke risikoen for negative livshendelser, og påvirke følelsene og oppførselen til barnet.

En jente i 10-årsalderen med blått hår stirrer alvorlig ut vinduet hjemme.

Konsekvenser for familien

Når en forelder misbruker alkohol eller andre rusmidler, kan det skape problemer for hele familien.

Barn kan oppleve omsorgssvikt, dette kan innebære alt fra fysisk eller psykisk vold til at barnet ikke får nødvendig oppmerksomhet, støtte og oppmuntring. Ofte må eldre søsken ta vare på yngre søsken, og barn må ta på seg voksenansvar.

Dersom foreldrene skiller seg eller fra flytter fra hverandre, kan barnet eller ungdommen bli nødt til å være alene med forelderen som har rusavhengighet.

Selv etter at forelderen har blitt rusfri kan psykiske vansker i ettertid påvirke barnet eller ungdommens hverdag.

I de mest alvorlige tilfellene kan det føre til vanskeligheter for foreldre til å beholde jobb og å betale regninger, og det kan mangle både mat, klær og penger. Forelderen kan havne i trøbbel, bli skadet eller til og med skade andre.

Barna kan bli nødt til å bo et annet sted for å bli tatt vare på, kanskje forsøker slekt eller venner å hjelpe.

Er du mellom 13 – 35 år og har vokst opp i et hjem med alkohol- eller andre rusproblemer?

Du er ikke alene. Hos oss kan du få gratis råd, veiledning og terapi.

Kontakt Blå Kors kompasset

Langtidssvirkninger

Voksne barn kan fremdeles være pårørende selv om det har gått flere år siden opplevelsene i barndommen. Rus i hjemmet kan ha langvarige konsekvenser og påvirke hele livsløpet til pårørende. Selv om de nå er voksne, kan de fortsatt bære med seg følelsesmessige og praktiske utfordringer knyttet til familiens situasjon.

Om man har bakgrunn fra et hjem med rus har man større risiko enn andre for å få emosjonelle, kognitive, sosiale og psykiske vansker.

Vanlige langtidssymptomer

Angst
Søvnproblemer
Depresjon
Dårlig selvtillit
Ensomhet
Vanskelig å regulere følelser
Følelse av å være urolig og anspent
Livet kan føles komplisert, og det er vanskelig å vite hva du trenger

Dobbel risiko for negative livshendelser

Undersøkelser viser at barn som vokser opp i et hjem med rus har doblet eller sterkt forhøyet risiko for negative livshendelser (FHI).

alvorlig sykdom i familien
skilsmisse i familien
vold
seksuelle overgrep
mishandling
omsorgssvikt
utvikle egne rusproblemer og psykiske lidelser

Det kan være vanskelig for et barn å se konsekvensene av alkoholbruket før de blir voksne

Mange barn og unge oppdager at de har vokst opp i et hjem med alkohol- og rusproblemer først i tenårene og når de blir unge voksne.

Selv etter at man har blitt voksen eller flyttet ut kan en oppvekst med rus fortsatt påvirke hverdagen.

Å anerkjenne dette og tilby støtte er viktig for deres trivsel og mestring.

Følelser og reaksjoner

Et hjem med alkohol- og rusproblemer kan påvirke familielivet og følelsene og oppførselen til de pårørende. Alle vil reagere på sin egen måte, men det er likevel noe som ofte går igjen.

Vanlige følelser

å være bekymret for den rusavhengige forelderens helse eller trygghet, og bekymring for seg selv, søsken eller den andre forelderen
å være overveldet og veldig sliten
å være trist, redd, alene, sint og/eller flau
å være utrygg hjemme
skam og skyld
fortvilelse over at forelderen ikke endrer seg
veksling mellom håp og håpløshet (å bli håpefull dersom forelderen forsøker å gjøre noe med sitt rusmisbruk – for så å bli veldig skuffet igjen dersom forelder får tilbakefall til rusmisbruk)
at det er vanskelig å stole på andre eller å slappe av
en følelse av å måtte være den voksne i familien i en ung alder

Vanlige reaksjoner

prøve veldig hardt å være grei hele tiden så man ikke skal gjøre den avhengige forelderen opprørt.
prøve å holde seg ute av syne eller litt vekk fra foreldre
la være å stå opp for seg selv, eller kjenne etter hva man selv trenger eller har behov for
holde følelsene sine for seg selv
forsøke å skjule foreldres rusavhengighet og skjult for andre hvordan det er hjemme
unngå å invitere venner hjem fordi en aldri helt vet hva som kan skje hjemme og hvordan forelder vil oppføre seg
ha fravær fra skolen, trøbbel med å konsentrere seg på skolen eller vansker med å få gjort lekser
ta på seg voksenansvar/voksenoppgaver
krangle eller slåss med forelder som har rusavhengighet eller med andre i familien.
skade seg selv
oppføre seg som en ikke bryr seg, selv om man egentlig både bryr seg og har det veldig vondt

Hva beskytter barn som pårørende?

Det er ikke er noen automatikk i hvordan barn reagerer og om erfaringene preger livet senere. Det er mange faktorer som beskytter, og mange faktorer som forsterker eller øker risikoen for at barn får skader og mangler i utviklingen sin.

Andre omsorgspersoner

I hvilken grad klarer andre omsorgspersoner å kompensere for den som ruser seg? Har barnet noen utenom kjernefamilien å støtte seg til?

Stabilitet i hverdagen

Blir rutiner og struktur i familielivet opprettholdt?

Kommunikasjon og støtte

Får barnet alderstilpasset informasjon om det som skjer, og opplever barnet at det får den støtten det trenger?

Lavt konfliktnivå

Hvordan er konfliktnivået i familien, er det preget av hyppige krangler og/eller vold?

Nettverk

Har barnet noen utenom kjernefamilien å støtte seg til?

Sosialt fellesskap

Tar barnet del i sosiale felleskap og får delta i meningsfulle aktiviteter?

Har du mistanke om at et barn vokser opp i et hjem med rus?

Barn er lojale mot foreldrene sine, og det kan gjøre det vanskelig for andre rundt å få innsyn og komme i posisjon til å hjelpe. For noen kan det ta lang tid – kanskje hele oppveksten – før det er hjelp å få.

Visste du at?

Folkehelseinstituttet anslår at 90 000 barn og unge under 18 år er pårørende til en forelder som bruker alkohol på en måte som belaster fungering og funksjoner. Det tilsvarer 2-3 elever i hver skoleklasse.

Barn er opptatt av å forsøke og forstå hvorfor den voksne de er glad i drikker for mye alkohol og ruser seg. Mange får aldri en forklaring. Episoder og perioder med rus bagatelliseres eller forties og snakkes ikke om i det hele tatt.

Bagatellisering og fortielser gjør at barnet kan streve med en opplevelse at det som er vanskelig og vondt ikke er virkelige hendelser. De får ikke bearbeidet de vonde følelsene. Når voksne ikke snakker om rusen og konsekvensene av den, blir den et ikke-tema som er skamfullt.

Noen opplever også at de blir isolerte som familie. Rusen blir et internt anliggende i familien som ingen andre «har noe med» eller skal vite om. Det rammer selvsagt også barnet som får mindre nettverk eller et sterkt begrenset nettverk.

Det viktigste er å bry seg

Det er komplisert med rus i familien, og det viktigste er at du bryr deg og gjør noe.

Bry deg om barna og familiene som er rundt deg (slekt, venner, skole, nabolag)
Snakk med fagfolk om du trenger råd og veiledning om hva du kan gjøre (lærer, helsesykepleier, barnevern)