Serien «Gaming» har 4 episoder, og går rett i kjernen av problemstillinger som foreldre strever med i dag – knyttet til barn og unges dataspilling.
Foreldre overstrømmes i dag av tips og råd om hvordan de skal håndtere gamerbarna sine. Allikevel rapporterer foreldre om stor usikkerhet rundt hvordan de skal forholde seg til barnas digitale hverdag, og bekymringer rundt barnas dataspilling.
De fleste vil at barna skal ha et sunt forhold til dataspilling, men det er ikke alltid lett å finne gode kjøreregler for spilletid, aldersgrenser og sosial kontakt på nett.
Det å sette seg inn i barnas gamingverden kan virke både uoversiktlig, tidkrevende og kanskje også kjedelig. Med denne gamingserien ønsker Blå Kors å gi foreldre som famler en snarvei til økt innsikt.
En klokere gamingpappa?
I serien møter vi regissør, programleder og gamerpappa Egil Pedersen, som gjennom 4 episoder utforsker begreper som avhengighet, grensesetting, tidsbruk og grådighet. Han legger ut på en reise til ulike spillmiljøer og fageksperter. Uventede løsninger og nye tanker dukker opp.
Sørg for at det er deg barna vil komme til når de opplever vanskelige ting i spillet
Egil Pedersen
For programleder og regissør Egil Pedersen ble arbeidet med serien en øyeåpner for ham på flere måter:
– Jeg har blitt mer avslappet i forhold til tidsbruken barna mine spiller. Jeg har skjønt at man heller bør ha fokus på at dagen skal inneholde litt variasjon framfor å telle minutter, forteller Pedersen.
Han erfarte at barn ofte skifter spillemønster. Den ene uka kan Fortnite bety alt, mens plutselig er det noe annet som fanger oppmerksomheten. Han mener det er viktig at man ikke gjør dataspilling til et konfliktområde.
Han lærte også, akkurat som i «den virkelige verden», så finnes det giftige miljøer innenfor dataspill, der verbal og seksuell trakassering forekommer. Det er derfor viktig at foreldre snakker med barna om opplevelser i spill, slik at det er enklere å fortelle om ubehagelige opplevelser i spillet.
– Sørg for at det er deg barna vil komme til når de opplever vanskelige ting i spillet, sier Pedersen.
Helt hekta
Det er enklere å håndtere konflikter rundt dataspilling og sette grenser, dersom man setter seg litt inn i dataspillene. Kanskje det til og med er litt gøy?
Heidi Sinding-Larsen
I en av episodene blir vi kjent med en familie der alle gamer. Moren, Heidi Sinding Larsen, påstår at hun er den i huset som spiller mest dataspill.
– Gjennom dataspill får du muligheten til å aktivt oppleve en ny verden. Når man lever et A4-liv er det derfor fint å spille innimellom, og få et adrenalinkick av å sitte i sofaen, sier gamermamma Heidi Sinding-Larsen.
– Det er menneskelig å være bekymret for ting man ikke helt forstår. Derfor skal det nok litt mer til å engasjere seg og stille spørsmål om dataspillingen, for en del foreldre, sier Sinding-Larsen.
Hun trekker fram at aktiviteter, som for eksempel håndball, er noe som vi foreldre kjenner igjen.
– Man vet hva håndball er og hvordan man skal forholde seg til det. Du har en ball, en bane og to mål. Dataspilluniverset tilbyr mye mer utover dette. Det kan sikkert være forvirrende og uoversiktlig for noen foreldre.
Hun mener det uansett er viktig å være nysgjerrig på hva barna holder på med i dataspillet.
– Det er enklere å håndtere konflikter rundt dataspilling og sette grenser, dersom man setter seg litt inn i dataspillene. Kanskje det til og med er litt gøy?
Foreldreparadokset
I følge en undersøkelse fra Blå Kors (2020) blant foreldre i Norge, rapporterer omtrent 50 % at de bekymrer seg over barnas dataspilling. Noen av bekymringene er tidsbruk knyttet til spillingen, bekymring for at barnet ikke er sosialt nok og frykt for at barnet skal bli avhengig av å spille.
Samtidig svarer 50 % av foreldre i samme undersøkelse at de ikke er interessert i barnas dataspilling. Er det et paradoks?
En av fagpersonene vi treffer i dokumentaren er førsteamanuensis ved NTNU, Kristine Ask. Hun har forsket på spill og forholdet mellom samfunn og teknologi.
I følge Ask stammer bekymring for dataspill at det er et fenomen mange foreldre ikke forstår, fordi mange ikke har interesse for det. Et annet aspekt hun trekker fram er hvordan barndommen ser annerledes ut nå enn for 30 år siden:
– Før i tiden var man ikke bekymret for om det var lærerikt for barna å være ute i gata og leke. Det at de nå er både hjemme og et annet sted samtidig, er et nytt fenomen som mange foreldre ikke kjenner igjen fra sin egen barndom. Det får barndom til å fremstå som noe annet, og kan være drivende for en bekymring, kommenterer Ask i serien.