I august 2022 oppnevnte regjeringen et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan fases ut i ulike skattefinansierte velferdstjenester. Utvalget skal foreslå en juridisk definisjon av ideell aktør innen juni 2023. I november inviterte utvalget ideelle virksomheter til innspillsmøte om ideell drift av velferdstjenester.
Vår generalsekretær Trine Stensen bidro sammen med representanter fra en rekke andre ideelle organisasjoner. Opptak fra møtet kan du se her.
Ivareta egenart, funksjon og samfunnsverdi
Blå Kors mener en juridisk definisjon av ideell aktør må ivareta organisasjonenes egenart, funksjon og samfunnsverdi.
Samfunnet kan deles inni tre sektorer: offentlig, ideell og privat sektor.
Ideell sektor er en selvstendig sektor og tilfører samfunnet andre perspektiver på tjenester og mennesker. Vi har blant annet stort innslag av frivillige som gir av sin tid og som får stor verdi tilbake ved at de opplever å bety noe i andres liv. Ideelle organisasjoner har profesjonalisert frivilligheten gjennom god organisering og systematisk og faglig opplæring og veiledning.
Videre må en juridisk definisjon skape forutsigbarhet for alle. Det er behov for at offentlig sektor blir tryggere på samarbeid og å inngå avtaler om kjøp og drift av tjenester. Det må dermed være tydelig hvem som er ideelle og hvem som er kommersielle. Definisjonen må gjøre det enkelt å følge regelverk for samarbeidsformer med stat og kommune.
Ikke minst så må en juridisk definisjon sikre bærekraftige rammebetingelser for ideelle aktører:
- Mulighet til å velge hensiktsmessig organisasjonsstruktur ut fra vår egenart.
- Drive kapital- og eiendomsforvaltning som tjener vårt sosiale formål.
- Tilby lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår som harmonerer med vilkår i offentlig sektor.
- Sikre kvalitet og effektivitet i tjenestene.
- Mulighet til å ivareta vår autonomi, herunder disponere positive marginer i tråd med det sosiale formålet.
- Samarbeidspart og medprodusent med offentlig sektor.
- Drive utvikling og innovasjon av tjenester og tilbud.
Styrker og svakheter ved dagens regelverk
Vi erfarer at det hefter betydelig usikkerhet hos samarbeidspartnere om hva en ideell virksomhet er, og hvilke regler som gjelder. Vi deltar i anskaffelseskonkurranser på områder som barnevern, arbeid/inkludering og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) der det stilles ulike krav til oss.
I anskaffelsesprosesser i TSB erfarer vi at anskaffelsesforskriftens § 30-2 har vært vektlagt. I anskaffelsesprosesser med BUFDIR erfarer vi at de søker å utvikle andre kriterier, vektlegger at et hvert overskudd er problematisk, og at det ikke er opp til den enkelte organisasjon å vurdere disponering av overskudd.
Vi opplever at mulighetsrommet i regelverket ikke benyttes. Dette handler blant annet om mangel på kunnskap om anskaffelser og samarbeidsavtaler med ideelle aktører. Et eksempel er at anskaffelser kan forbeholdes ideelle aktører. Et annet eksempel er at det er mulig å inngå løpende driftsavtaler. Vi opplever dermed at politiske styringssignaler om å bruke ideelle aktører ikke blir fulgt, og at dette tidvis begrunnes med at regelverket hindrer dette.
Aktuelle organisasjonsformer
Ideelle virksomheter benytter et mangfold av organisasjonsformer ut fra sosialt formål, historisk utvikling av organisasjonen, geografi og sektor(er) det drives tiltak innenfor.
I følge dagens regler kan ideelle virksomheter ha følgende organisering/driftsmodeller:
- Stiftelse (STI) med allmennyttig formål
- Forening / lag / innretning (FLI) med allmennyttig formål
- Aksjeselskap (AS), 100 % eid av organisasjoner med tydelig definert uegennyttig (ideelt)
- formål
- Samvirke (SA), der alle deltakerne er organisasjoner nevnt i denne listen
Dagens organisasjonsformer fungerer etter hensikten da de møter ideelle virksomheters behov ut fra deres egenart.
Organisasjonsformene må sikre transparens med tanke på forvaltningen av verdiene hos ideelle virksomheter. De skal videre sikre bærekraftighet. Organisasjonen må kunne bruke eventuelle overskudd til å dekke pensjonsforpliktelser, forvalte eiendom og autonomi til å enten utvide
eksisterende tjenester, eller til å identifisere nye behov og satse på utvikling og innovasjon av nye tjenester og tilbud.
- pensjonsforpliktelser
- mulig tap i anbudskonkurranser
- omstilling av tjenester
- konkurs
Å organisere virksomheten i konsernstruktur kan gi en sikkerhet for å ivareta av felleskapets verdier.
Behov for marginer for å sikre sosialt formål
Vi erfarer til tider lav forståelse av hvorfor vi som ideell virksomhet må ha marginer. En god og klok kapitalforvaltning sikrer vårt sosiale formål, som blant annet er å bistå mennesker med rusrelaterte problemer og omsorgsbehov. Våre marginer eller overskudd går ikke ut av organisasjonen. Etter å ha sikret drift av virksomheten, og etter å ha sikret en trygg arbeidsplass for våre ansatte, så går eventuelle overskudd til å utvikle eksisterende eller nye tjenester.
Vi erfarer at det stilles spørsmål til ideell sektors eiendomsforvaltning. Blå Kors både eier og leier en rekke rusinstitusjoner for døgnbehandling, botiltak for bostedsløse og gatenære tilbud for personer med rusavhengighet. Noen bygg har vi eid side de ble bygget eller kjøpt for over 100 år siden, andre leier vi. Dette avgjøres ut fra eiendomsmarkedet der vi er eller skal etablere virksomhet, tilgjengelige eiendommer til salgs eller leie og lokale forhold og behov.
Det har stor betydning for mange av tjenestene vi driver at byggene er funksjonelle slik at driften trygg og hensiktsmessig, både for deltakere, gjester, pasienter, brukere og beboere, og for ansatte, naboer og nærmiljø.
Register for ideelle aktører
Et register må bidra til å tydeliggjøre ideelle aktørers rolle, samt sikre tillit, åpenhet og transparens. Registeret må sikre etterrettelighet med hensyn til kapitalforvaltning og eiendomsforvaltning. Og det må bidra til forutsigbarhet.
Et register over ideelle aktører må bygge på en tydelig juridisk definisjon og bidra til å kvalitetssikre, bedre og forenkle samhandling mellom offentlige myndigheter og ideelle aktører. Beslutningstakere og allmennhet kan bruke registeret til å identifisere og skille ideelle og kommersielle aktører. Slik vil handlingsrommet for reserverte anbudskonkurranser for ideelle aktører tydeliggjøres.
Registeret må kunne brukes i tildeling av offentlige kontrakter, anbudskonkurranser, rammeavtaler, driftsavtaler og tilskuddstildeling.
Ansvar og forvaltning av registeret må legges til Brønnøysund og bygge på allerede eksisterende registre.
Registeret må være obligatorisk.
Registeret bør kunne være et verktøy for å måle om politiske mål om ideelle andel av tjenestetilbud i ulike sektorer er oppfylt.
Tillit
Ideell sektor har utviklet seg ut fra ønsker og krav som er stilt til sektoren fra det offentlige, da særlig knyttet til kvalitet, lønn og pensjon for ansatte. Kravene sammenfaller med krav som gjelder offentlig sektor.
Samhandling mellom offentlig og ideell sektor må være basert på tillit. Tillit til at vi ha samme mål og ønske om å forvalte fellesskapets ressurser best mulig. Tillit til at ideell sektor tilfører samfunnet verdier vi trenger og som utfyller det offentlig sektor tilfører.