Avhengighetsbegrepet brukes både titt og ofte i vår dagligtale, og har på mange måter blitt et utvannet ord i det norske språk. Du har vel kanskje hørt eller selv brukt fraser som: «Jeg er helt avhengig av kaffe om morgenen» eller «Jeg er avhengig av å ta bilen til jobb»?
Men den alminnelige måten å snakke om avhengighet på er helt forskjellig fra den kliniske. Når vi snakker om klinisk avhengighet er det nemlig et sett kriterier som må oppfylles.
Foreløpig er det kun rusmiddelavhengighet og pengespillavhengighet som er anerkjent innenfor diagnosesystemet.
Det anslås at det i Norge er rundt:
- 200 000-300 000 som er avhengige av alkohol
- 15 000-30 000 som er avhengige av illegale rusmidler
- 20 000-40 000 som er avhengige av reseptbelagte legemidler
- 20 000-40 000 som har en spillavhengighet
Kilde: Store medisinske leksikon
Det betyr at en stor andel av oss kjenner én eller flere som har en kjent eller ukjent diagnostiserbar avhengighetslidelse.
Avhengighet – en egen diagnose
Ifølge det Det Europeiske diagnosesystemet (ICD-10) må minst 3 av 6 kriterier oppfylles i løpet av 1 år dersom man skal kunne få diagnosen «avhengighetssyndrom».
Utifra oversikten henger 2 og 2 kriterier sammen. Kriteriene 1 og 2 handler om kontroll, 3 og 4 handler om de fysiske komponentene i avhengigheten, mens de to siste handler om hvordan avhengigheten preger de andre forholdene i livet ditt.
Skal man stille en spillavhengighetsdiagnose, vil da naturlig nok ikke kriteriene 3 og 4, som handler om de fysiske aspektene ved avhengigheten, være relevante.
Hvem definerer hva man kan bli avhengig av?
Det er internasjonale eksperter som sammen vedtar hva som oppfyller kriteriene for avhengighet og ikke. Det er et resultat av slike vedtak at for eksempel spillavhengighet er definert som en avhengighet, mens overdrevet og ofte ukontrollerbar bruk av for eksempel porno på internett ikke er det.
De er begge adferder med elementer av avhengighet i seg, men foreløpig mener hovedvekten av internasjonale eksperter at sistnevnte ikke oppfyller kriteriene til avhengighet i stor nok grad.
Det finnes dog store uenigheter innad i ekspertmiljøet, selv om de fleste kan enes om at grensen mellom det som faller innenfor og utenfor «avhengighetsbegrepet» ofte er flytende.
Hva skjer når du blir avhengig?
Felles for alle avhengighetsliknende tilstander er at de griper dypt inn i hjernen og overtar mekanismene som før sørget for at vi prioriterte livsnødvendige aktiviteter som det å spise, drikke, formere oss og ta vare på barna våre.
Evnen til avhengighet griper med andre ord inn i fenomener og prosesser som er helt essensielle for at vi skal overleve i hverdagen. Det er det som gjør avhengighet så komplisert. For uten evnen til å bli avhengig, hadde vi som mennesker dødd ut.
Dopamin – kroppens eget rusmiddel
Det er kroppens eget rusmiddel, dopamin, som forteller at aktiviteten du foretar deg, er kjempeviktig, og at du må fortsette å gjøre den for å overleve. Når du for eksempel inntar et rusmiddel, produserer hjernen mye mer dopamin enn vanlig.
Hjernen blir derfor lurt til å tro at inntaket av rusmidler er viktigere enn noe annet. Det å ta dop blir med andre ord 10 ganger mer meningsfylt enn alt annet i livet. Det blir viktigere enn arbeid, menneskelige relasjoner og det å ta vare på seg selv og barna.
Dette skjer når du slutter
Når man inntar rusmidler, slutter kroppen etter hvert å produsere dopamin selv, da hjernen av natur alltid er ute etter å slappe mest mulig av. Når man slutter å ta rusmidler, vil derfor livet oppleves som meningsløst fordi man ikke lenger får den naturlige tilførselen av dopamin.
Noen ganger kan det ta flere år for kroppen å komme tilbake igjen, avhengig av hvor lenge, hvor mye og hva slags rusmidler man har brukt.
Rusmidler svekker også den kognitive kontrollen, altså evnen til å undertrykke trangen etter stoff og til å kontrollere impulsene. Rusen kan være en fantastisk venn i nøden, fordi den kanskje letter på de vanskelige følelsene man sitter på i øyeblikket, men er også en svikefull venn fordi den gjør ting vanskeligere i det lange løp.
Når den kognitive kontrollen svikter, prioriter man isteden den umiddelbare gevinsten man får av rusens effekt, noe som gjør det desto vanskeligere å slutte selv om man innerst inne ønsker det.
Prioriteringene blir rett og slett snudd opp-ned. Disse faktorene er alle med på å forklare hvorfor noen mennesker ender opp med å gjøre det ubegripelige, nemlig å velge rusen fremfor sine egne barn.
Hva med shopping, trening og sukker?
Det samme belønningssystemet i hjernen som blir stimulert av rusmidler, blir også stimulert av for eksempel shopping, trening og ved inntak av sukker. Men det gir ikke rus på samme måte som det rusmidler gjør, da dopaminrushet er langt større ved inntak av rus. Det gir heller ikke de samme abstinensene som rusmidler gjør.
Satt på spissen ville man neppe ha valgt bort barna sine til fordel for en sukkerbit, uansett hvor «avhengig» av sukker man måtte være.
Forskjellen på avhengigheter
Det finnes elementer av avhengighet i mye av det vi gjør. Enkelte aktiviteter kan i likhet med rusmidler gi både spenning og gode følelser, og dermed føre til avhengighetsliknende tilstander. Man kan bli helt oppslukt i aktiviteten, glemme både tid og sted og være helt i ett med det man holder på med.
Man kan også ha problemer med å kontrollere hvor mye man gjør aktiviteten og la det gå ut over andre ting som gir glede i hverdagen. Men selv om disse adferdsavhengighetene kan gi en følelse av velvære og opphisselse, gir de som sagt allikevel ikke en rus på samme måte som inntak av rusmidler gjør.
Det psykiske er vanskeligst
Adferdsavhengigheter innebærer kun psykisk avhengighet, ikke fysisk. Dessverre er det slik at det er den psykiske delen av avhengigheten som uansett er den vanskeligste å hanskes med.
Dette gjelder også for de som er avhengig av rusmidler selv om rusmiddelavhengighet også innebærer fysiske komponenter som for eksempel det at man kan få abstinenser dersom man slutter.
Det er nettopp det som gjør det så vanskelig for rusavhengige å motstå fristelser og leve uten rusmidler over tid, etter at den fysiske delen av avhengigheten er over.
Større avhengighetspotensial
Noe av det som påvirker det psykiske avhengighetspotensialet til et rusmiddel eller adferd, er hvor god rusen er. Jo mer attraktiv opplevelsen er, jo større avhengighetspotensial vil rusmiddelet eller adferden ha. Det er to ting som avgjør dette, nemlig hvor sterk rusen eller opplevelsen er og hvor rask den kommer.
Når det kommer til rusmidler, vil for eksempel rusmidler som man injiserer eller inhalerer være mer avhengighetsskapende enn rusmidler man inntar oralt, da ruseffekten vil komme nesten umiddelbart.
Det avhengighetsskapende potensialet til rusmiddelet vil altså variere.
I tillegg innebærer avhengigheten også en forventningseffekt om hva det vil si å gjøre eller innta noe. Innen spill vil for eksempel muligheten for stor og rask gevinst klart øke risikoen for avhengighet.
Bruk over tid vil også øke faren for avhengighet, men er ikke avgjørende, da noen kan innta mye rusmidler eller spille mye uten å nødvendigvis bli avhengige og omvendt.
Hvem blir avhengig?
Avhengighet har mange ansikter, og den diskriminerer ikke. Vi finner avhengighet blant unge og gamle, fattig og rik, hos mann og kvinne og hos ressurssvake og ressurssterke mennesker. Felles for alle er at bildet er komplisert, og at flere faktorer griper inn i hverandre.
Fordi avhengighet griper inn i visse deler av hjernen, kan alle i prinsippet bli avhengige. Men noen er allikevel mer disponerte enn andre.
Det er ingen hemmelighet at både biologi, oppvekstsvilkår, sosiale forhold og psykiske lidelser påvirker hvor disponert man er for å utvikle en avhengighet. Det kan være både psykiske og somatiske problemer som ligger til grunn for avhengigheten. Men man kan også få psykiske eller somatiske plager som følger av avhengigheten.
Forskning viser blant annet at mennesker som er risiko- og spenningssøkende og som ikke er tenker så mye over konsekvenser, har en økt sårbarhet for å bli avhengig.
I tillegg ser man at mange som er avhengig, har opplevd ett eller flere traumer i livet. Blant annet ser man en større hyppighet av rusavhengighet blant personer som er diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse (PTSD), som kan oppstå dersom man opplever én eller flere svært traumatiske hendelser.
Hvorfor blir man avhengig av noe over noe annet?
Hvorfor noen blir avhengig av noe over noe annet, kan ha flere årsaker. For det første har folk sine personlige preferanser og sine sosiale og genetiske utgangspunkter. Effekten av aktiviteten man foretar seg, varierer med andre ord fra person til person.
For eksempel virker mange rusmidler dempende, noe som gjør at du slapper av og roer deg ned. Dette fungerer godt på mennesker som opplever mye indre uro og som har problemer med å koble av.
Rusen vil for dem oppleves mye sterkere enn for folk som er mer rolige og stabile av natur. Ettersom effekten er større for denne gruppen mennesker, vil potensialet for avhengighet også øke.
Forventningene folk har til hva man får ut av aktiviteten, varierer også i stor grad. Mens noen er ute etter selve opplevelsen avhengigheten gir, er andre mer opptatt av hva avhengigheten tar bort.
Mennesker har også forskjellige grenser de opererer med. Noen som er avhengige av alkohol, vil derfor ikke automatisk prøve sterkere rusmidler, dersom de selv har satt en grense på hva de mener er greit å innta og ikke.
Man vil likevel ikke anbefale en som har vært avhengig av heroin å innta alkohol. Dette fordi vurderingsevnen svekkes når man inntar rusmidler, og kan potensielt trigge sulten etter å ta noe sterkere. På samme måte ville man ikke anbefalt en som pleide å være avhengig av pengespill til å begynne å spille nettspill uten sats eller gevinst, da dette også kan trigge avhengigheten.
Veien ut av avhengighet
Dersom man er avhengig av noe, kan man lett få følelsen av at man ikke lenger har annet valg enn å gi etter for avhengigheten. Men selv om man er avhengig, så har man, iallfall i noen grad, fortsatt fri vilje. Selv om valget der og da kan ligne på valget mellom pest og kolera, representerer det likevel et valg.
Det er også prinsippet om at den avhengige har et fritt valg som gir håp om at man kan bli kvitt avhengigheten sin. Og dét er det heldigvis mange som klarer!
Det finnes mange ulike veier ut av avhengighet, og disse veiene er som oftest personlige. Noen må begynne med å få seg jobb og et sted å bo. Andre med gode og ærlige samtaler med sine nærmeste. Noen ønsker å redusere forbruket gradvis, mens andre heller ønsker å kutte avhengigheten tvert.
Flesteparten klarer å slutte på egenhånd, mens andre vil trenge hjelp til å bli kvitt avhengigheten. Mange av dem som ikke klarer å slutte, søker dessverre aldri hjelp.
Skammen blir et hinder
Det å være avhengig bærer alltid en viss grad av skam med seg, og det er ofte denne skammen som hinder folk i å søke behandling. For det krever stort mot å være ærlig overfor seg selv og de rundt om at man lider av en avhengighet, og trenger hjelp med å slutte.
Sliter du med rus, spillavhengighet eller ukontrollerbar bruk av porno? Vi har behandlingstilbud flere steder i landet. Behandlingen er gratis, med unntak av ordinær egenandel hos poliklinikkene, men du trenger en henvendelse fra fastlegen din. Klikk deg inn på de ulike behandlingstilbudene vi har under!
